1 MÅLSETTINGER

2 GENERELL BESKRIVELSE AV VASSDRAGET

3 REGISTRERING

4 DRIFTSPLAN

5 VEDLEGGSLISTE

1. MÅLSETTINGER

 

1. OVERORDNEDE MÅL

• Utvikle laks- og sjøaurebestanden i Bjerkreimsvassdraget slik at vassdragets biologiske produksjonspotensiale utnyttes

• Utnytte denne ressursen til beste for rettighetshaverne og som en del av næringsgrunnlaget for bygdene langs vassdraget

• Utvikle bedre, lokal og rettighetshaverstyrt forvaltning, samt øke rettighetshavernes styring over eget vassdrag

• Legge til rette for et variert og attraktivt tilbud av fiskemuligheter hele Bjerkreimsvassdraget sett under ett, i tråd med kalkingsvilkårene (vedlegg 14)

• Forebygge og redusere faren for utbrudd av smittsomme sykdommer på laksefisker i vassdraget, samt redusere faren for innføring og spredning av uønskede arter til vassdraget

1. DELMÅL

1. GENERELL BESKRIVELSE AV VASSDRAGET

 

1. VASSDRAGSFORHOLD

Bjerkreimsvassdraget (se kart vedlegg 1) er et av de større vassdragene i Rogaland. Største delen av vassdraget ligger i Bjerkreim kommune, og kalles ofte Bjerkreimselva. De viktigste elveavsnittene i Bjerkreimselva er Bjerkreimsåna, Oreåna, Skjevelandsåna, Hofreistæåna, Malmeisåna og Austrumdalsåna. Den nedre delen (fra sjøen og opp til Fotlandsvatnet) blir kalt for Tengselva, og tilhører Egersund kommune.

Nedslagsfeltet er stort, 706 km2. Normal årsnedbør ligger på 2358 mm. Dette gir en middelvannføring på 55 m3/s. I nedslagsfeltet ligger flere store og dype innsjøer, som virker magasinerende på vatnet og jevner ut flomtoppene. De viktigste er Ørsdalsvatnet, Hofreistævatn, Austrumdalsvatnet og Byrkjelandsvatnet.

 

2. GEOLOGI OG VEGETASJON

Nedslagsfeltet er variert med tanke på geologi og vegetasjon. De nordlige og østlige delene av nedslagsfeltet er preget av næringsfattige bergarter. Dette medvirker til at de store og dype innsjøene her (nevnt ovenfor) blir svært næringsfattige og sure. Disse sjøene har nesten ikke vannvegetasjon. Langs hovedvassdraget nedenfor Hofreistevatn, samt de vestlige delene av nedslagsfeltet, gir imidlertid bedre bergarter og landbruksaktivitet et mer næringsrikt preg på vassdraget. Det grunne og næringsrike Fotlandsvatnet nederst i vassdraget, har tildels problemartet og massiv vekst av krypsiv og moser.

 

2. REGISTRERING

 

1. BIOLOGISKE FORHOLD

 

1. Oppvandringsforhold og naturlig lakseførende strekning

Laks og sjøaure kan vandre hovedvassdraget helt opp til Indre Vinjavatn. Når det gjelder de viktigste sidevassdragene kan laksen gå Oreåna gjennom Ørsdalsvatn, videre opp Storåna i Ørsdalen helt opp til Bjordal. Da det ikke har vært produksjon av lakseunger i Ørsdalen (pga forsuring) på kanskje hundre år, regnes imidlertid ikke Ørsdalsvatn og Storåna i Ørsdalen som lakseførende.

Andre viktige sidevassdrag er i første rekke Skjevelandsåna, der laksen kan gå opp til Skjevelandsvatn (og evt helt opp til Asheimsvatnet). Videre kan laksen gå Austrumdalsåna, helt opp til Storahølen.

Når det gjelder naturlig lakseførende sidebekker, går laksen opp Soksåna (ved Bjerkreim) til Bersevatn, og Fjermedalsbekken (ved Fjermedal). Rundt Svelavatnet benytter laksen Litlå (ved Vikeså), samt Vikesdalsbekken og Monen (ved Vikesdal). Videre bruker laksen og sjøauren en del mindre bekker rundt Fotlandsvatnet og Eikesvatnet. I tillegg benyttes Svelabekken (Vikeså) og Hegelstadbekken (Hegelstad) som utsettingsbekker for lakseyngel. Alle disse gyte- og utsettingsbekkene, med vandringssperrer, går fram av vedlegg 2 og 5.

Lengden på alle lakseførende strekninger (inklusive utsettingsbekkene) er ca 46 km, hvorav 42 km er naturlig lakseførende. Hvis Ørsdalen kalkes (se kap.3.1.3), forlenges den naturlig lakseførende strekningen med 8-10 km.

I vassdraget har det først og fremst vært Fotlandsfossen som har fungert som oppgangshinder for laksen. Utbedringene i laksetrappa (1999 og 2000) vil ventelig bedre oppgangen opp Fotlandsfossen.

 

 

 

2. Bestandsforhold, fangststatistikk og overvåking

Fangstrapporteringa fra Bjerkreimsvassdraget er god. Bjerkreim Elveeigarlag har innført en pantordning på fiskekorta med kr.200,-. Tilbakerapporteringa har de senere åra ligget på ca 85% av kortsalget. I tillegg har begge elveigerlaga i vassdraget ordninger der rettighetshaverne rapporterer inn eget fiske. Fangststatistikken de senere åra går fram av figur 1.



Figur 1: Elvefangst i Bjerkreimsvassdraget 1994-2001

 

Vedlegg 2 viser at potensielt gyteareal til Bjerkreimsvassdraget er på ca 1582 daa (da er ikke Storåna i Ørsdalen rekna med, se kap.3.1.3). For å vurdere om gytebestanden høsten 2001 var stor nok til å rekruttere dette gytearealet, kan brukes et anslag over antall rognkorn/m². Undersøkelser fra sammenlignbare lakseelver viser at i gjennomsnitt ca 50% av mellom-/storlaks og ca 80% av smålaksoppgangen, fanges hvert år. Bjerkreims-vassdraget er et utpreget smålaksvassdrag (ca 80% av fangstmengden, eller 90% i antall). Med den store sviddeandelen tilsier dette at i Bjerkreimsvassdraget blir i gjennomsnitt mer enn 70% av lakseoppgangen fanget hvert år. Med et oppfisket kvanta på ca 15 tonn i år 2001, skulle dette for tida gi en gytebestand på ca 6 tonn. Når en regner ca 1300 rognkorn/kg og at ca 50% av gytebestanden i Bjerkreimsvassdraget (40% av svidde og 60% av mellomlaks) er holaks, gir dette ca 2,5 rognkorn/m². Rådgivende Biologer i Bergen regner med at gytebestanden av laks bør tilsvare minst dette i rognkorn/m² for å rekruttere oppvekstområdene. Naboelva Ogna må sies å være ei fullrekruttert lakseelv. Gytebestanden her utgjør i gjennomsnitt ca 4 rognkorn/m².

 

Figur 2: Fangst av laks og aure i krokgarn (1991-96) og kilenot (1991-2000) og antall fiskere i Egersund kommune

I sjøen blir det fisket endel laks med kilenot. Den offentlige statistikken foreligger ikke ned til den enkelte fisker og vassdrag, men på kommunenivå. Da laksen vandrer endel opp og ned kysten før den går opp i elv, vil kilenotfiskerne sansynligvis beskatte laks fra flere vassdrag. Bjerkreimsvassdraget er likevel eneste vassdrag med laks som munner ut i Egersund kommune, og i kilenotfangstene utenfor Egersund, er det nok mye Bjerkreims-laks. Figur 2 viser fangst av laks og sjøaure i sjøen utenfor Egersund kommune siste 10 år, samt antall fiskere (fra 1993). Nedgangen i antall fiskere fra 1996 til 1997 skyldes innføring av forbud mot fiske med krokgarn.

Bjerkreimsvassdraget er et nasjonalt kalkingsvassdrag, og følgelig en del av et nasjonalt overvåkingsprogram. Blant annet overvåker Norsk institutt for naturforsking (NINA) utviklingen i bestanden av laks- og aureunger.

Grunnet kalking og utsettinger er det nå laks- og aureeunger på alle aktuelle elvestrekninger i den naturlig lakseførende delen av vassdraget. NINA-rapporten for 2000 (DN-notat; Kalking av vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 2000) viser at den gjennomsnittelige tettheten av lakseunger fortsatt er lav, men siden 1996 har det vært en klar økning i både utbredelse og gjennomsnittelig tetthet av lakseunger i den naturlig lakseførende delen av vassdraget (figur 3). Tettheten av lakseunger er høyest fra Bjerkreim og nedover vassdraget.



Figur 3: Utvikling i gjennomsnittelig tetthet (stolper) og utbredelse (linjer) av årsyngel (0+) og eldre lakseunger i Bjerkreimsvassdraget 1996-2000

Med alle vatna i den lakseførende delen av vassdraget, kan det være at også disse har betydning som oppvekstområde for lakseunger. Ørsdalsvatnet, Svelavatnet, Hofreistævatnet og Byrkjelandsvatnet er forøvrig alle overbefolkede av aure og røye.

Årsyngel av bekkerøye er også registrert på flere stasjoner. Disse kan være etterkommere etter bekkerøye som har vandret ned fra Jensavatn (hvor bekkerøya har etablert en naturlig rekrutterende bestand), eller rømt fra matfiskanlegget i Mjåvatn (nord for Ørsdalsvatnet). Det går også ål i hele vassdraget.

Oppgang av oppdrettsfisk er sansynligvis ennå ikke noe stort problem i Bjerkreimsvassdraget. Under stamfiske de senere åra er det registrert et innslag på rundt 10% oppdrettsfisk. Den kultiveringa som er gjort i vassdraget er

gjort med stedegen Bjerkreimslaks. Den opprinnelige Bjerkreimslaksen er derfor i all hovedsak inntakt, og slik den er utviklet av vassdraget gjennom tidene.

I vassdraget observeres nå mye laksender, som nok skyldes de økede mengdene av laks- og aureunger.

 

 

 

Fangststatistikk i elv og sjø, samt den positive utviklingen i bestanden av laks- og sjøaureunger, viser at laksebestanden i Bjerkreimsvassdraget fortsatt er i vekst. Dette underbygges også med meldinger fra lokale folk om svært mye gytefisk høsten 2000 og 2001, både i laksetrappa og oppover vassdraget.

Rognkornberegningene ovenfor antyder at gytebestanden i Bjerkreimsvassdraget høsten 2001 teoretisk kanskje var i nærheten av å kunne forsyne hele vassdraget (Ørsdalen ikke medrekna) med lakseunger. Imidlertid viser ungfisktellingene også at fordelingen av lakseunger i vassdraget fortsatt er svært ujevn. For å sikre god spredning, konkurranse og sikkerhet for optimal utnyttelse av alle naturlige oppvekstområder, bør derfor gytebestanden i et gjennomsnittsår være større enn 2001-nivået.

 

3. Forsuring/kalking

Bjerkreimsvassdraget var fram til 1996 sterkt belastet med surt vatn fra de nordøstlige delene av vassdraget. I og med at ca 75% av vatnet kommer herfra, påvirket dette hovedvassdraget sterkt tidligere. Registreringer før 1997 viste at det i hovedvassdraget så å si ikke var produksjon av lakseunger. Auren greide forsuringen bedre enn laksen, og har reprodusert naturlig stort sett i hele vassdraget.

Etter 1993 viser imidlertid registreringer av lakseunger og pH-målinger i hovedvassdraget, samt pH-målinger etter 1996 på ukalkede referansestasjoner, en svak bedring i forsuringssituasjonen på 90-tallet.

Naturlig rekruttering i deler av vassdraget med bedre vannkvalitet, kombinert med omfattende kultivering her og

på sidebekker ovenfor lakseførende strekning, har holdt liv i laksebestanden i "de sure åra".

Siden høsten 1996 har så Ørsdalsvatnet og Austrumdalsvatnet blitt innsjøkalket, og september 1997 ble elvedoserer ved Malmei startet opp. En rekke mindre vatn i nedslagsfeltet blir også kalket. I 1999 var kalkingsmengdene 1167 tonn VK3 (100% CaCO₃ ekvivalenter) i Ørsdalsvatnet, 327 tonn i Austrumdalsvatnet og 480 tonn til kalkdosereren på Malmei. Årlige driftsutgifter er ca 2,4 mill.kroner (inkludert oppfølgings-undersøkelsene).

Det bør diskuteres med rettighetshaverne til Ørsdalsvatn og til Storåna i Ørsdalen hvorvidt det er ønskelig med kalking av Storåna. En evt. kalking av Storåna i Ørsdalen er "gratis" på den måten at den vil avlaste kalkingen av Ørsdalsvatn. Storåna vil i såfall bli ei egen spennende lakseelv på 8-10 km, og ytterligere øke lakseproduksjonen til Bjerkreimsvassdraget.

Norsk Institutt for vannforsking (NIVA) har ansvaret for den delen av overvåkingsprogrammet som går på vannkvalitet. Vannkvalitetsmålet for kalkingen er pH større enn 6,4 i smoltifiseringsperioden (april- mai). NIVA-rapporten for 1999 viser at pH i smoltifiseringsperioden var under 6,3 i 40% av tiden, men aldri under 6,2. På grunn av lave aluminiumskonsentrasjoner mener imidlertid NIVA at det sansynligvis ikke er fare for skade på laksesmolten selv med pH-verdier ned mot 6,2.

Bjerkreim Kommune har driftsansvaret for kalkingen

 

4. Fiskesykdommer

Det er ikke registrert sykdom i vassdraget de senere åra. Kultiverings- og oppdrettsanlegg representerer alltid en smittehygienisk risiko. I vassdraget er det etablert to slike anlegg;

Gåsland Fiskeoppdrett ved Berland, ovenfor Vikesdal (reg.nr; R/br – 01). Matfiskanlegget har konsesjon for produksjon av 4 liter rogn, 30 000 settefisk og oppdrett av 22 tonn stedegen fisk (aure, røye og bekkerøye) i Mjåvatn. Anlegget kan av smittehygieniske hensyn til Bjerkreimsvassdraget ikke flytte levende fisk inn i oppdrettet.

I tillegg kommer Bjerkreim elveeigarlag sitt kultiveringsanlegg (se kap.3.1.5). All stamfisk som brukes til kultiveringsformål, blir undersøkt av veterinær.

Begge anleggene har fast veterinær som utfører sykdomsforebyggende arbeid og internkontroll av virksomheten. I tillegg er begge anlegg underlagt offentlig kontroll av sin virksomhet fra Statens dyrehelsetilsyn, Distriktsveterinæren i Egersund.

 

5. Fiskeforsterkende tiltak

Fisk som vandrer opp gjennom vassdraget må passerere laksetrappene ved Fotlandsfossen. Den eldste av trappene ble bygget før 1900. Denne har vært drevet og vedlikeholdt av grunneigerne på Fotland. Imidlertid fungerte denne trappa ikke like godt på alle vannføringer, og elveeigerlagene utførte i samarbeid med fiskeforvalter og trappeekspert fra DN i 1999 en opprusting av trappa. Finansiering av dette ble dekket av kalkingsmidler. Bjerkreim Elveeigarlag bygde og påkostet ny trapp i 1976, og er eier av denne. I forbindelse med renovering av den gamle trappa, ble det foretatt noe endringer i innløpet av den nye trappa. I dag fungerer laksetrappene meget godt. Sannsynligvis vil det bli nødvendig med mindre justeringer av tersklene helt nederst i begge trappene. Laksetrappene blir drevet og vedlikeholdt av elveeigerlagene i fellesskap.

Videre eier og driver Bjerkreim Elveeigarlag et klekkeri ved Skjævelandsåna (reg.nr; R/br-0701). Anlegget har konsesjon for 350 000 stk ikke sjødyktig settefisk/år til eget vassdrag. Anlegget styres av Bjerkreim Elveeigarlag sitt styre, ved klekkeriansvarlig. Et klekkeriutvalg bestående av 7 representanter fra Bjerkreim Jeger- og Fiskelag og 2 fra Bjerkreim Elveeigarlag har ansvaret for det praktiske ansvaret. Bjerkreim Elveeigarlag dekker alle utgiftene med drift av anlegget. Se for øvrig samarbeidsavtale mellom Bjerkreim Elveeigarlag og Bjerkreim Jeger og Fiskeforening, vedlegg 3.

Siden 1990 er det hvert år (med unntak av 1996 da det bare ble satt ut 45 000 lakseyngel) satt ut 150-350 000 ufòret lakseyngel i Bjerkreimsvassdraget. Denne yngelen er satt ut i deler av vassdraget med bedre vannkvalitet, både i den lakseførende delen og ovenfor denne. I hovedsak er følgende bekker/elvestrekninger benyttet;

Gådå, Eikesvatn (Tengesdal/Ege) og Kvednabekken (bekk fra Langevatn til Eikesvatn), Soksåna,

Fjermedalsbekken, Svelabekken, Skjævelandsåna, Vikesdalsbekken, Hegelstadbekken og Vinjaråna.

Fra våren 1997 ble igjen yngel satt ut i hovedvassdraget.

For framtida vil imidlertid ei godt fungerende laksetrapp sammen med kalkinga, være de viktigste fiskeforsterkende tiltakene i vassdraget.

 

6. Fysiske inngrep

Bjerkreimsvassdraget har fram til nå vært forskånet for store inngrep. Ca 3%, (Stølsvatn og Romsvatn) er overført til Figgjovassdraget. Imidlertid er det nå planer om mer regulering i vassdraget. NVE holder på med utredning og konsekvensanalyse av dette.

Videre er Fotlandsvatnet ubetydelig flomvannssenket.

 

2. NÆRING OG REKREASJON

 

1. Rettighetsforhold og eiendomsforhold

I Bjerkreimsvassdraget er det to elveeigerlag. Nederst er Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag. Dette laget samler fiskerettshaverne til Tengselva og Fotlandsvatnet. Ovenfor Fotlandsvatnet (Bjerkreimselva) og oppover foreløpig t.o.m Hofreistæåna, er Bjerkreim Elveeigarlag. Tengselva er ca 1,6 km. Fotlandsvatnet har en lakseførende djupål, hvor det foregår et ikke ubetydelig båtfiske etter laks. Lengden på denne djupålen er ca 3,5 km. Lengden på Tengselva, Bjerkreimselva, Oreåna, Skjevelandsåna og Hofreistæåna er på tilsammen 29 km.

Rettighetsforholdene nederst i vassdraget, består av tre større sameiger. Disse utgjør hele Tengselva, samt et stykke oppover Fotlandsvatnet. Østsiden består av særeigestrekninger, mens det er enda et sameige i nordvest (rettighetsforholdene går fram av vedlegg 4).

 

 

I Bjerkreim Elveeigarlag er også sameiger mest vanlig. Oversikt over de ulike sameigene og rettighetshavere går fram av vedlegg 5. Lengden på de ulike strekningene og antall andeler i laget er også vist.

Rettighetsforholdene i de to laga er for det meste avklarede.

 

2. Organisering og forvaltning

Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag omorganisere laget våren 2000, slik at laget i dag framstår som en forpliktende organisasjon med andelsfordeling (se vedlegg 6). Laget samler rettighetshavere til Tengselva og Fotlandsvatnet. Pr. nå er 100% av Tengselva og ca 56% av rettighetene i Fotlandsvatnet med i laget.

Evt. kortsalg/utleige gjøres av den enkelte rettighetshaver. Bruken av Tengselva (og Fotlandsdelen av Fotlandsvatnet) ble ordnet rundt århundreskiftet. Dette har resultert i et komplisert system der fisket i elva er sterkt oppdelt i perioder.

Bjerkreim Elveeigarlag har i de senere åra (omorganisering i 1996 og 99, vedlegg 7) utviklet seg til å bli et forpliktende forvaltningsorgan. 93% av elvestrekningen i Bjerkreimsåna er innmeldt i Laget, 100% av Oreåna, 100% av Skjevelandsåna og 100% av Hofreistæåna. Laget forvalter og kultiverer fisket, markedsfører og selger fiskekort på Lagets strekning.

Bjerkreim Elveeigarlag innførte i 1999 et nytt system for fordeling av utgifter og utbytte, samt innflytelse i Laget. Elva er delt inn i soner, og inntektene på de ulike sonene blir registrert. Før utbytte fordeles, trekkes fra de ulike sonene sine andeler av fellesutgiftene. Fordeling av utbytte mellom sameigene/rettighetshaverne innen sonen etter elvemeter. På enkelte sameiger er det i tillegg innført en frivillig ordning med ulempeserstatning til grunneigerne. 25% av utbyttet fordeles til grunneigerne etter elvemeter eller en skjønnsmessig vurdering av ulempe med ferdsel, mens 75% fordeles etter avtalt nøkkel eller skatteskylda. Begge laga har innført andelsystem med mulighet for gradert stemmegivning. I begge laga opptrer et sameige da som èn rettighetshaver gjennom interne flertallsvedtak i forhold til innmelding og stemmegiving ("taler med èi tunge"). I Bjerkreim Elveigerlag opptrer også fiskevatna på samme måten gjennom egne fiskelag (fiskevatna er også egne soner). Organisasjonskart for vassdraget slik det er nå, går fram av figur 4.

---

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 4: Organisasjonskart for Bjerkreimsvassdraget

Ørsdalsvatnet, Svelavatnet, Hofreistævatnet og Byrkjelandsvatnet er foreløpig uorganiserte vatn innenfor den anadrome strekningen. Malmeisåna og Storåna i Ørsdalen er også foreløpig uorganisert.

Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag og Bjerkreim Elveeigarlag har et ikke-formalisert samarbeid på ulike områder. Dette gjelder bl.a. laksetrappa ved Fotlandsfossen. Begge laga avstår fiske til den årlige fiskefestivalen som Bjerkreim Jeger- og Fiskeforening arrangerer, sammen med de to elveeigarlaga. Overskuddet fra fiskefestivalen fordeles med 80% til Bjerkreim Jeger og fiskeforening og 20% til Bjerkreim Elveeigarlag.

 

3. Drift av laga - oppgavefordeling

Begge laga er medlem av rettighetshaverorganisasjonen Norske Lakseelver. Bjerkreim Elveeigarlag er i tillegg registrert i foretaksregisteret, Brønnøysundregisteret som BA.

Begge laga har vedtatt nye vedtekter som skisserer arbeidsoppgaver og drift av laga. Spesielt Bjerkreim Elveeigerlag har utviklet seg til en organisasjon med betydelige oppgaver for de tillitsvalgte. Nedenfor er skissert arbeidsoppgaver til de ulike tillitsverva i de to laga, slik det er i dag;

Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag;

Leder;

-Utarbeide årsmelding og innkalling til årsmøte

-Kalle inn til styremøter, og lede disse

-Kontaktperson ovenfor media, fylkesmannen, kommune m.m.

-Spesielt ansvar for at driftsplan følges opp

-Samle inn fangstrapporter, og sende dette til Fylkesmannen, med kopi til Bjerkreim Elveigerlag

Kasserer;

-Føre regnskap for Elveeigerlagets kontoer, og sørge for at det blir underskrevet og vedlagt årsmøteinnkallinga.

-Utarbeide budsjettforslag som vedlegges årsmøteinnkallinga

-Betale regninger for Elveeigerlagets fellesutgifter.

-Kasserer har, i samsvar med leder, rett til å disponere av lagets midler innenfor vedtatt budsjett

Bjerkreim Elveigerlag;

Leder;

-Utarbeide årsmelding og innkalling til årsmøte

-Kalle inn til styremøter, og lede disse

-Kontaktperson ovenfor media, fylkesmannen, kommune m.m.

-Spesielt ansvar for at driftsplan følges opp

Kasserer;

-Ansvar for regnskap og budsjett

-Kasserer har, i samsvar med leder, rett til å disponere av lagets midler innenfor vedtatt budsjett

Administrasjonsansvarlig;

-I samarbeid med kasserer føre regnskap for Elveeigerlagets kontoer, og sørge for at det blir underskrevet og vedlagt årsmøteinnkallinga.

-I samarbeid med kasserer utarbeide budsjettforslag som vedlegges årsmøteinnkallinga

-Betale regninger for Elveeigerlagets fellesutgifter.

-Mva, arbeidsgiveravg., skattetrekk, reiseregninger, honorarer, ligningsopplysninger

-Ajourføre endringer i fordelingsnøkkelen, fordele utbytte

-Trykke fiskekortene (kontakt med trykkeriet)

-Distribuere kortene til utsalgsstedene, og lære disse opp/informere om endringer

-Samle inn/kontrollere fiskekortsalg/rapporteringskort, refundere depositum

-Kontakt mot bedrifter/firmakort

-Summere statistikk innen fangst/omsetning

-Rapportere årets fangst til Fylkesmannen, med kopi til Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag

-Ansvar for boksalg (jubileumsboka)

-Svare på E-mail/brev/henvendelser fra fiskere

-Henvendelse fra offentlige inst./presse

-Sende/distribuere ut brosjyre/annen informasjon

-Henvendelser egne medlemmer

-Skrive sakslister, brev

-Vedlikeholde lagets internettsider/kontakt med Bondeweb

Oppsynsansvarlig

-Kontaktperson med politi og egne oppsynsmenn

Se for øvrig egen instruks for oppsynsansvarlig (vedlegg 8) og oppsynet (vedlegg 9)

Trappeansvarlig

-Tilsyn/oppfølging av laksetrappa, kontaktperson for Fylkesmannen

Se for øvrig egen instruks for trappeansvarlig (vedlegg 10)

Klekkeriansvarlig

-Kontaktperson og ansvar for klekkeriutvalget/klekkerivirksomheten

-Kontaktperson for Fylkesmannen m.fl.

Se for øvrig egen instruks for klekkeriansvarlig og klekkeriutvalget (vedlegg 11), samt samarbeidsavtale mellom Bjerkreim Elveeigarlag og Bjerkreim Jeger- og Fiskeforening (vedlegg 3)

Tilretteleggingsansvarlig

-Sørge for at nødvendig tilrettelegging langs vassdraget etableres i nært samarbeid med de ulike sameigene og kommunen

-Evaluere tilrettelegginga i nært samarbeid med sameigene

-Foreta bestilling av skilter og informasjonstavle fra leverandør

-Evt. søke om mer midler til tilrettelegging

-Sørge for vedlikehold/innsamling av skilter m.m. for vinteren i samarbeid med sameigene

-Oppdatere, trykke informasjonsfolder

-Vedlikeholde informasjon på lagets informasjonstavler

 

4. Fiskeregler

Av de offentlige fiskereglene kan nevnes fisketida; 15/6-20/9 (gjelder 2000-03). Enda tidligere oppstart bør vurderes. Fra sesongen 2000 ble det innført døgnkvote på 5 laks/fisker.

Både for Bjerkreim Elveeigarlag og Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag er det viktig med lang fiskesesong. Lang sesong gir større fiskekortinntekter og flere overnattingsdøgn på utleigehytter. Samtidig gir det flere døgn til eget fiske og lettere å få plass til kortsalg for rettighetshaverne i Fotlandsvatnet Fiskeeierlag. Dagens fiskesesong med 15/6-20/9 bør derfor utvides (tidligere start). Ut i fra teoretiske beregninger av rogntall/m2 i kapittel 3.1.2, ungfisktellinger og tilbakemeldinger fra fiskerne, kan det virke som at gytebestanden tåler det fisketrykket som nå er i vassdraget.

Undersøkelser fra andre lakseelver viser at fangstmengden ofte er svært ulikt fordelt på fiskerne. En liten del av sportsfiskerne (ofte de lokalkjente) kan ta en stor del av oppfisket kvantum. Hvis det er slik at det på noen spesielt gode dager er mange som fisker mer enn 5 laks, vil den innførte døgnkvoten være et bidrag til dels å dempe fangstuttaket, dels å omfordele fangsten bedre mellom fiskerne. Hvis en ville sagt noe mer sikkert om disse sammenhengene i Bjerkreimsvassdraget, måtte en ha sett på hvordan fangstfordelingen er på de ulike dagene og kortene. Det er viktig at oppsynet sjekker at den innførte døgnkvoten overholdes, slik at ordningen respekteres. Signalverdien til fiskerne om å vise måtehold, er kanskje viktigste effekten av døgnkvoten.

Videre gjelder kun èi stang pr.person, som ikke kan forlates under fiske. Lovlige agn er mark og flue (ikke større krok enn nr.4/0), samt spinner, sluk og wobbler (kun èn treblekrok, og ikke krok større enn nr.2/0). Minstemål på sjøaure og laks er 35cm og 20cm for innlandsaure i lakseførende vatn. Etter innlandsaure kan det fiskes hele året (utsettingsplikt på laks og sjøaure i fredingstida for disse).

Rettighetshaverne kunne tidligere vha de såkalte "vestlandsforskriftene" fiske med garn etter innlandsfisk i laksesesongen, bl.a når garna sto 200m unna elveos og var nedsynket. Disse forskriftene er fjernet, og pr. i dag er det faktisk ikke tillatt å fiske etter innlandsfisken med garn. Etter laks- og innlandsfiskeloven kan det imidlertid fastsettes egne regler for fangst av innlandsfisk når dette vil tjene til en bedre utnyttelse av denne ressursen, og samtidig gjøres på en slik måte at det ikke er til vesentlig skade for laks- og sjøaurebestanden. Offentlige fiskeforskriftene skal beskytte laksen og sjøaurens vandring oppover vassdraget, men oppleves ofte som unødvendig stivbeinte. Her er det behov for lokale tilpasninger for å tilrettelegge for et fornuftig innlandsfiske som ikke beskatter laks- og sjøaurebestanden i særlig grad. Generelt er det behov for å redusere detaljstyringa i de offentlige fiskereglene/forskriftene, der en har en god og forsvarlig forvaltning lokalt.

 

5. Oppsyn

Bjerkreim Elveeigarlag har ansvaret for oppsyn innenfor lagets område. Laget har 8-10 oppsynsmenn som hver har fått tildelt egen oppsynsstrekning. Bjerkreim Elveeigarlag har utarbeidet instruks for ordningen (vedlegg 9). Som vederlag får oppsynet frikort i elva. Ellers følger rettighetshaverne i begge laga med på egne strekninger.

 

Eigersund Politistasjon har et beskjedent oppsynsbudsjett. Politiet patrulerer hovedsakelig Tengsvågen og Launessundet, samt noe tilsyn med Tengselva og Fotlandsvatnet.

Det er imidlertid fortsatt endel ulovlig garnfiske i Tengsvågen og i Nordasundet, samt båtfiske utenfor sesongen. I tillegg foregår et ulovlig fiske i munningsområdet på vårparten der det bl.a. taes mye vinterstøing. Det er følgelig behov for å styrke oppsynet ytterligere. Det er også behov for å samordne alt oppsyn tilknytta vassdraget bedre.

6. Tilrettelegging og informasjon
1. Skilting og parkeringsplasser

Bjerkreim Elveeigarlag vedtok en foreløpig tilretteleggingsplan på årsmøtet 1999 (vedlegg 12). Denne er til godkjenning av Bjerkreim Kommune og Statens Vegvesen (noen få p-plasser er strøket). Det ble gitt endel BU-midler til dette. Grunneigerne får dermed støtte til f.eks opparbeiding av p-plasser mot en egenandel. Endel av tilrettelegginga er realisert.

Det er imidlertid fortsatt endel ugjort før skiltinga fullt ut er tilfredstillende. Det er også behov for ytterligere nye p-plasser.

 

2. Informasjonstavler

Bjerkreim Kommune har innformasjonstavler ved Vikeså og på Bjerkreim. Bjerkreim Elveeigarlag har egen plass på denne til informasjon om fisketilbudet. I tillegg har laget egne informasjonstavler på strategiske steder langs vassdraget.

 

3. Internett. ( www.Bjerkreimselva.no)

Bjerkreim Elveeigarlag har inngått avtale med Bjørn Svela/Bondeweb om løpende oppdatering av internettsidene. Internettsidene gir detaljert informasjon om fisketilbudet (utsalgssteder, tilrettelegging, soner, priser), fiskeregler, sykdomsforebyggende tiltak m.m. Overnattingsbedrifter, spisesteder m.fl. (se oversikt kap.3.2.9) langs vassdraget, markedsfører sine tilbud gjennom linker opp mot disse sidene. Annonseinntektene på dette balanserer nesten internettsatsingen. Internettsidene hadde f.eks 14000 besøk i 2000, og administrasjonsansvarlig mottok dette året ca 200 forespørsler om fiske, overnatting m.m. pr e-mail.

 

4. Fiskebrosjyre/fiskefolder

Bjerkreim Elveeigarlag ga ut fiskefolder i 1999 og 2001 med informasjon om fisketilbudet.

5. Søppel og sanitære forhold

Økende ferdsel aktualiserer stedvis et behov for søppel og sanitærløsninger på de mest populære fiskeplassene.

Bjerkreimsvassdraget har allerede et betydelig antall utenlandske sportsfiskere (se kapitel 3.2.9). Fisket foregår i stor grad i husdyr sitt beiteområde. Det er en reell fare for overføring av sykdom fra folk til dyr ved dårlige søppel- og sanitærforhold. Søppel og ekskrementer fra folk kan inneholde smittestoff både av parasitter og virus/bakterier som kan gå både på mennesker og dyr. Internasjonalt turistavfall er klassifisert som høyrisikoavfall fordi en ikke vet hva som kan ligge med av smittestoff ovenfor husdyr.

På Gjedlakleiv rasteplass/handikapfiskeplass er det behov for sanitæranlegg.

 

 

 

 

 

7. Salg/utleige/rekreasjon - fisketilbudet

I Tengselva og Fotlandsvatnet foregår størstedelen av fisket privat, eller blir leigd ut til firma eller faste folk.

Det aller meste av Bjerkreimselva leiges ut i form av døgnkortsalg. Bjerkreimselva er inndelt i fiskekortsoner som er mest mulig ènsartet. Vatna er følgelig egne soner. Bjerkreim Elveeigarlag har utarbeidet egen instruks for kortselgerne (vedlegg 13). Kortselger får 15% i provisjon. Utsalgssteder, fiskekortsoner og priser går fram av vedlegg 13, og på lagets internettsider (www.bjerkreimselva.no).

Spesielt for Bjerkreimselva er de lange fiskekortsonene og ordningen med firmakort. På èt firmakort kan firmaets ansatte bytte på å fiske, med èi stang om gangen. Bjerkreim Elveeigarlag tilbyr barn under 16 år gratis fiske.

I 2001 ble det solgt over 5800 fiskekort i Bjerkreimselva (tabell 1). Rekreasjonsverdien er følgelig ikke ubetydelig.

Fiskekortprisene (vedlegg 13) er i dag fortsatt rimelige, sammenlignet med mange andre lakseelver. Det bør vurderes en generell opptrapping av disse. Da det hovedsaklig er tilreisende fiskere som kjøper ukekort (se kapittel 3.2.8), bør i tillegg "rabatten" på denne korttypen vurderes. Når det gjelder sesongkortene, kan det være greit å ha "rabatt" på disse kortene, av hensyn til de lokale fiskerne.

 

Tabell 1: Antall solgte fiskekort i Bjerkreimselva 1995-2001, fordelt på ulike korttyper

År	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001
Døgnkort	494	598	844	2597	3192	3642	5051
Weekendkort	22	28	29	113	320	237
Ukekort	36	65	57	114	236	415	416
Sesongkort	86	75	59	172	376	370	288
Firmakort		18	8	32	64	68	67
Sum, antall kort	638	784	997	3028	4188	4732	5822

 

Bjerkreim Elveeigarlag kan etterhvert vurdere å variere fisketilbudet noe mer. En del laksefiskere ønsker mer plass og ro rundt fisket, og betaler gjerne mer for dette. Elveeigarlaget kan vurdere å sette av ei "spesialsone" med begrensa kortsalg hvor det f.eks. bare er tillatt med fluefiske, til en høyere kortpris. Det finnes åpenbart et marked for dette, spesielt blant tilreisende fiskere. På ei slik sone kan det f.eks utvikles pakkeløsninger, dvs at noen av disse fiskekortene er koblet opp mot overnatting og evt guiding. ("nye/ukjente laksefiskere" ønsker kanskje litt opplæring og guiding, for å få mer utbytte av laksefisket). Bjerkreim Elveeigarlag har allerede i dag samarbeid med aktuelle reiselivsanlegg langs vassdraget på lagets internettsider. Pakkede produkter kan utvikles i samarbeid med disse. Utvikling av en viss grad av pakkede produkter er i tråd med kalkingsvilkårene (se kapittel 3.2.8 og vedlegg 15), så lenge tradisjonelt fiskekortsalg (uten bindinger) er den vanligste utnyttingsformen.

For å utvikle det lokale fiskemiljøet, vil det være positivt å utvikle ulike former for møteplasser for laksefiskerne. På et egnet samlingssted/reiselivsanlegg i tilknytning til elva, kan det f.eks utvikles en "laksebørs" og/eller andre sosiale tiltak. En laksebørs er et oppslag der fangster føres fortløpende. Fangstrapportering gjøres på vanlig måte i tillegg. Eksempler på dette finnes fra Brufossfisket i Numedalslågen og Namsen.

 

8. Almennhetens adgang/fangstandeler

Bjerkreimsvassdraget er et kalka vassdrag og har forpliktelser i forhold til allmenhetens adgang til vassdraget (se vilkår og retningslinjer fastsatt av DN 10/12-1998, vedlegg 15). Både Bjerkreim Elveeigarlag og Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag har godtatt disse vilkårene (Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag under forutsetning av at det offentlige sørger for effektivt oppsyn rundt Egerøy, i Launessundet og Tengsvågen). Vilkårene gjelder også for rettighetshavere til vassdraget som ikke er med i noen av disse to laga.

Tabell 2 viser den allmenne tilgjengeligheten til de lakseførende fiskestrekningene i Bjerkreimsvassdraget i tiårsperioden før kalkingen i 1996.

Tabell 2: Allment tilgjengelig fiskestrekning (elvelengde på begge sider, dvs elvelengde x 2) i meter og prosent av total fiskestrekning i tiårsperioden før kalkingstidspunktet i Bjerkreims-vassdraget

Elvestrekning	Total fiskelengde i meter	Allment tilgjengelig fiskelengde i meter	Prosent allment tilgjengelig fiskelengde
Tengselva	3300 m	0 m	0 %
Fotlandsvatnet	6900 m (lengde av djupål)	0 m	0 %
Bjerkreimsåna Oreåna Skjevelandsåna Hofreistæåna	54400 m	45450 m	84 %
Sum	64600 m	45450 m	70 %

 

I Bjerkreimsåna var 4 strekninger på til sammen 2550 m leigt ut eksklusivt, resten av Bjerkreimsåna, Oreåna, Skjevelandsåna og Hofreistæåna (opp til og med Vikesdal), allment tilgjengelig gjennom kortsalg. I Tengselva og Fotlandsvatnet var det et svært beskjedent kortsalg, resten ble utnyttet privat eller leigt ut eksklusivt. Kortsalget var imidlertid "lukket" da det hovedsakelig var til faste folk og med små muligheter å komme til for andre fiskere. I praksis var altså tilgangen til Tengselva og Fotlandsvatnet lik null for utenforstående fiskere.

DN definerer i vedlegg 15, følgende hovedkriterier for om fisket anses som allment tilgjengelig;

-Det er god adgang til fiske for flere grupper av allmenheten

-Fisket som hovedsak ikke er knyttet til kjøp av tilleggstjenester. Pakkeløsninger kan godtaes som en del av et variert fisketilbud, men ikke som hovedtilbud i vassdraget

-Fisket er synliggjort ved gode hensiktsmessige salgsordninger

-Det gis variert tilbud om fiske, eks redskapstyper, korttyper, antall fiskere, grupper med spesielle behov og lignende.

-Prisen står i rimelig forhold til produktets kvalitet og beliggenhet.

De to elveeigerlagenes andel av totalfangsten i vassdraget, etter at fisket "tok av" i 1998, går fram av tabell 3.

 

Tabell 3: Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag og Bjerkreim Elveeigarlag sine andeler av totalfangsten i vassdraget 1998-2001

	1998		1999		2000		2001		Gjennomsnitt Andel 98-01
	Fangst	Andel	Fangst	Andel	Fangst	Andel	Fangst	Andel
Tengselva og Fotlandsvatnet	3323	32,9 %	3170	35,4 %	4630	32,5 %	4503	30,6 %	32,8 %
Bjerkreimselva	6777	67,1 %	5787	64,6 %	9624	67,5 %	10226	69,4 %	67,2 %
SUM	10100	100 %	8957	100 %	14254	100 %	14729	100 %	100 %

9. Økonomi/ringvirkninger

Fiskekortinntektene til Bjerkreim Elveeigarlag de senere åra går fram av tabell 4. I tillegg kommer overskudd på fangstrapporteringskorta.

 

Tabell 4: Fiskekortinntekter (ekskl.mva) i Bjerkreimselva 1997-2001

År	1996	1997	1998	1999	2000	2001
Sum fiskekort	Kr.109 200,-	Kr.114 600,-	Kr.397 100,-	Kr.807 300,-	Kr.1 016 000,-	Kr.1 333 800,-

En del av inntektene holdes tilbake til fellestiltak som; drift av laget, administrasjon av kortsalg, kultivering, markedsføring, oppsyn m.m. De siste åra har prosenten til dette ligget på 15-20%.

Ringvirkningene av laksefiske er betydelige. Undersøkelser fra andre lakseelver (Audna og Namsen) viser at tilreisende fiskere (og da er det ikke forskjell på utenlandske og norske) i gjennomsnitt legger igjen kr.850,- (overnatting, mat, kiosk, bensin) i døgnet i tillegg til fiskekortet. Dette er nok realistiske tall også i Bjerkreimselva. I Bjerkreimselva er nok de fleste lokale fiskere fra Stavanger, Sandnes, Jæren og Dalane. Disse fiskerne sover hjemme, og legger sånn sett bare bensin- og litt kioskpenger igjen, vurdert til ca kr.80,- (i tillegg til fiskekortet).

Disse tallene kan brukes som utgangspunkt for å vurdere den økonomiske betydningen av fiskekortsalget i Bjerkreimselva 2000, tabel 5. I tabellen er kortkjøperne fordelt på tre grupper; lokale fiskere (Rogaland), tilreisende norske fiskere og utenlandske fiskere. I tillegg er det forutsatt at det på alle sesongkortene fiskes 20 døgn.

Slår en disse tilleggsinntektene sammen med netto fiskekortinntekter (kr.1 016 000,-), betyr dette at laksefisket tilførte Bjerkreimssamfunnet inntekter på ca 6 mill.kroner i år 2000, på de strekningene som Bjerkreim Elveeigarlag solgte fiskekort på. Interessant er det også at de tilreisende fiskere utgjorde 40 % av fiskerne, 31 % av fiskedøgna og hele 83 % av tilleggsinntektene på laksefisket.

 

Tabell 5: Oversikt over antall fiskedøgn og fiskere i Bjerkreimsvassdraget 2000, fordelt på ulike korttyper og grupper av fiskere, samt den økonomiske betydningen av de ulike fiskergruppene.

Fiske- Grupper:	Døgn	Helg	Uke	Sesong	Firma	Antall og % døgn	Antall og % fiskere	Verdi
Lokale	1963	98 x2 =196	21 x7 =147	343 x20 =6860	68 x20 =1360	10526 69 %	2493 60 %	kr. 842 080,-
Tilreisende norske	573	79 x2 =158	91 x7 =637	26 x20 =520	0	1888 12 %	769 19 %	kr. 1 604 800,-
Uten-landske	462	133 x2 =266	267 x7 =1869	17 x20 =340	0	2937 19 %	879 21 %	kr. 2 496 450,-
SUM:	2998	620	2274	7720	1360	15351	4141	Kr. 4 941 650,-

 

I tillegg til dette kommer inntekter på utleigestrekninger i Bjerkreim, samt fiskekortsalg og utleige i Tengselva og Fotlandsvatnet. I tillegg til at laksefisket tilfører Bjerkreimssamfunnet betydelige inntekter, kommer ringvirkningene av at pengene som legges igjen brukes om igjen til kjøp av varer og tjenester.

Ovennevnte beregningene viser tilleggsinntekter på ca 5 ganger fiskekortinntektene. Undersøkelser fra andre lakseelver (Brufossfisket i Numedalslågen, Gaula, Lærdalselva og Suldalslågen) viser tilleggsinntekter som er fra 2,5 – 5 ganger fiskekortinntektene. De totale inntektene avgjøres av antall fiskere, og hvor mange av disse som er tilreisende.

Mange reiselivsanlegg langs vassdraget har betydelige tilleggsinntekter basert på laksefiske. Følgende reiselivsanlegg baserer seg i forskjellig grad på laksefiskere i sommermånedene, og markedsfører sitt overnattingstilbud bl.a. gjennom Bjerkreim Elveeigarlag sine websider og annet informasjonsopplegg;

Varp Feriehus (gardshus), Varp

Holmen Hytter (hytte + gardshus), Bjerkreim

Framme Feriehus (gardshus), Bjerkreim

Hustoft Hytteutleige (hytte), Bjerkreim

Vinningland Hytte og Ferieleilighet, Vinningland

Krossen Ferieleilighet (leilighet), Tengesdal

Vikesdal Ferieleilighet (leilighet), Vikesdal

Bjerkreim Camping, Gjedrem

Bens Kafè og Motell, Helleland

Laksheim Ferieleilighet, Laksheim

Vinningland Camping (camping, leilighet + hus), Vinningland

Tørile Ferieleilighet, Bjerkreim

Tengesdal Hytte, Tengesdal

Tjørn Hytter (hytter), Tjørn

M/K Ørsdølen (båtturer på Ørsdalsvatnet)

Mar-Lodge Flyfishing (fluefiskeinstruktør + salg av utstyr)

Vikeså Veiservice AS (kafeteria), Vikeså

Fiske i Tengselva (informasjon om fisket i Tengselva)

 

10. Markedsføring

Interessen for Bjerkreimselva er økende. Bjerkreimsvassdraget satte ny fangstrekord i år igjen (med 14,7 tonn), ligger nå stabilt inne blant landets 10 beste lakseelver, og har trolig ennå ikke sett toppen. Dette, sammen med Bjerkreim Elveeigarlag sine flotte internettsider, er den beste markedsføringa ei lakseelv kan ha. I tillegg er fiskefolderen og et eget informasjonsark om fisketilbudet et nyttig redskap.

Bjerkreim Elveeigarlag kan distribuere fiskeguider for eksempel gjennom turistkontoret, sentrale sportsforretninger i Stavanger/Sandnes-området m.fl. Omtale i norske og internasjonale sportsfiskeblader er også effektiv markedsføring. Produktet Bjerkreimselva slik det framstår i dag, selger seg likevel godt selv.

Lokale arrangementer/ting som er med på å profilere Bjerkreimselva, er laksefestivalen (3. lørdagen i august) og Bjerkreimsflua.

Viktigste målgrupper er foruten lokale fiskere (Stavanger, Sandnes, Jæren og Dalane), trolig sportsfiskere fra andre steder i Sør-Norge (fra Sør-Trøndelag og oppover er de godt forspent med laksefiske), Danmark (det er allerede mye dansker i elva) og kanskje Tyskland.

Disse gruppene (dårligst i forhold til Tyskland) fanges trolig bra opp gjennom ovennevnte markedsføring.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3. DRIFTSPLAN

 

1. PLAN FOR BIOLOGISKE FORHOLD

 

1. Plan for å forebygge spredning av sykdom, parasitter og nye fiskearter

1. Kultiveringsplan

Kultiveringsmål; Alle naturlig lakseførende deler av vassdraget skal taes i bruk av laksen (og sjøauren) og gytearealet utnyttes fullt ut gjennom naturlig rekruttering.

Gytebestanden i Bjerkreimsvassdraget har trolig aldri vært så stor som den var høsten 2001. Teoretisk sett var den kanskje i nærheten av å kunne forsyne hele vassdraget (Ørsdalen er ikke medrekna) med lakserogn og yngel (se kapitel 3.1.2). Imidlertid viser ungfisktellinger (DN-notat, kalking av vann og vassdrag 2000) at det foreløpig kun er i Bjerkreimsåna at tettheten av lakseyngel er høy. På oppvekstområder fra Hofreistæåna og oppover (samt i Oreåna), er yngeltettheten lav, og det er følgelig behov for å hjelpe etablering av naturlig gytende laksestamme igang her gjennom ulike kultiveringstiltak.

1. Fiskeutsettinger m.m.

Mål; Etablere naturlig rekruttering i naturlig lakseførende deler av vassdraget fra Hofreistæåna og oppover (samt Oreåna).

Utsettingene bør nå styres mot f.eks Hofreistæåna og andre elvestrekninger oppover i vassdraget (se oversikt over oppvekstområder, vedlegg 2), hvor den naturlig rekrutteringa ennå ikke er tilstrekkelig til å fylle opp elvestrekningen med lakseunger. Austrumdalsåna og Oreåna er såvidt kald at yngel klekket på Skjæveland ikke er tilpasset disse elvene. I Austrumdalsåna og Oreåna bør det derfor enten flyttes opp gytelaks, eller legges ut befrukta rogn. Utsettinger må klareres med rettighetshaverne på strekningen.

Når kultiveringsmålet etterhvert nåes og laksen har etablert seg øverst i vassdraget, er ikke behovet like stort for utsettinger i den naturlig lakseførende delen. Av beredskapsmessige grunner, er det likevel viktig å holde oppe en viss aktivitet. Denne yngelen kan da fortrinnsvis settes ut ovenfor lakseførende strekning, f.eks i Hegelstadbekken og Svelabekken (se oversikt over aktuelle utsettingsbekker, vedlegg 2). Det er ikke aktuelt å trappe ned støtteutsettingene i driftsplanperioden. Dette kan evt. vurderes seinere.

Tengselva- og Fotlandsvatnet fiskeeierlag bør trekkes mer inn i kultiveringsarbeidet.

Tiltak; Fortsette utsettingene, men mer styre disse lenger opp i vassdraget.

Tid; Årlig, gjennom planperioden

Ansvar; Styret i Bjerkreim Elveeigarlag ved klekkeriansvarlig.

Kostnad; Ca 40000,-/år + frikort .

Finansiering; Bjerkreim Elveeigarlag

 

2. Laksetrappa ved Fotlandsfossen

Mål; Laksen (og sjøauren) skal på alle vannføringer kunne gå uhindret opp Fotlandsfossen.

Utbedringene i trappa ble i hovedsak sluttført sommeren 2000. Imidlertid gjenstår fortsatt noe arbeid nedenfor betongtrappa, samt kanskje også ved utløpet av gamletrappa. Styret i Bjerkreim Elveeigarlag ved trappeansvarlig, har det daglige tilsyn med trappene, ansvar for vedlikehold, og kontakt med Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag, Fiskeforvalter og andre (se egen instuks, vedlegg 9).

 

3. Fysiske inngrep

Fotlandsvatnet har tidvis problemartet vekst av krypsiv og mose. Selv om laksen i perioder bruker noe tid på å vandre gjennom Fotlandsvatnet, kan dette snarere skyldes at den velger dette enn at den blir forhindret av krypsivet.

Elveeigerlaga ønsker ikke inngrep som forringer leveområdene for fisk og smådyr i den lakseførende delen av vassdraget. Elveeigarlaga er følgelig svært skeptisk til de av de foreslåtte vassdragsreguleringsplanene som vesentlig endrer avløpsbildet i den lakseførende delen av vassdraget. Eksisterende anlegg må imidlertid kunne drives og vedlikeholdes.

 

 

 

4. Evt. kalking av Storåna i Ørsdalen

En evt. kalking av Storåna, avhenger av om rettighetshaverne til Ørsdalsvatn og Storåna ønsker laks i denne delen av vassdraget. Bjerkreim Elveeigarlag og Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag er naturligvis positive til en evt. kalking av Storåna i Ørsdalen. Evt. initiativ må imidlertid komme fra rettighetshaverne til Ørsdalsvatn og Storåna.

Evt. kalking av Storåna vil kreve betydelige utsettinger av lakseyngel/rogn.

 

2. Plan for overvåking av fiskebestand

Mål Overvåke bestandsutviklingen av både laks-/sjøaureunger og kjønnsmoden fisk.

 

1. Fisketeller

Mål Overvåke sesongens laks- og sjøaureoppgang.

Fiskeforvalter har sammen med elveeigerlagene utprøvd flere fisketellere i Fotlandsfossen. Foreløpig har en ikke funnet fram til noe som er tilfredstillende. Pålitelige tall om lakseoppgangen vil være et svært viktig utgangspunkt for å vurdere fangstuttaket i forhold til gytebestanden.

Tiltak: Etablere fisketeller i begge fisketrappene (evt. bare den nye), og rutiner for oppfølging av disse.

Tid: I planperioden

Ansvar: Styret i Bjerkreim Elveeigarlag ved trappeansvarlig, i samarbeid med Fiskeforvalter.

Finansiering: Kalkingsmidler

 

2. Fangstrapportering

Mål: Høyest mulig fangstrapportering, og helst øke den utover dagens nivå på ca 85%

Begge elveeigarlagene har gode ordninger på dette. I Bjerkreim skilles også fangsten på de ulike sonene. Etter hvert bør Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag og Bjerkreim Elveeigarlag levere fangstrapport samlet for hele vassdraget, f.eks gjennom Felles Forvaltningsorgan for Bjerkreimsvassdraget (se kapittel 4.2.1.2).

 

3. Oppdrettsfisk

Mål: Overvåke innslaget av oppdrettsfisk

Klekkeriutvalget registrer innslaget av oppdrettsfisk under stamfisket om høsten. Dette er viktig for å vurdere hvor "ren" Bjerkreimslaksen er.

 

4. Ungfisktellinger

1. PLAN FOR REKREASJON/NÆRING

 

1. Plan for organisering

Mål: Utvikle forpliktende forvaltningsorgan og godt drevne elveeigerlag i den naturlig lakseførende delen av Bjerkreimsvassdraget.

 

1. Etterorganisering

Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag dekker hele den lakseførende delen av vassdraget i Egersund. Laget er forpliktende organisert (basert på andelsfordeling) i tråd med krav i tiden. Her gjenstår bare å øke tilslutningen til laget ytterligere. Dette gjelder rettighetshavere til østsida av Fotlandsvatnet, disse bør inviteres til årsmøtet 2001.

Bjerkreim Elveeigarlag er også en forpliktende organisasjon (med andelsfordeling), og samler alle rettighetshavere til den lakseførende delen av Bjerkreimsvassdraget i Bjerkreim. Pr. nå er vassdraget opp t.o.m Hofreistæåna organisert. På årsmøtet 2001 bør rettighetshavere til Malmeisåna (m/Austrumdalsåna), slik at disse etterhvert kan melde seg inn i laget.

Dersom rettighetshaverne til Ørsdalsvatn og Storåna i Ørsdalen ønsker laksen til denne delen av vassdraget gjennom kalking av Storåna, bør retighetshaverne til Storåna innviteres til å melde seg inn i Bjerkreim Elveeigarlag

I tillegg bør de viktigste vatna organiseres som egne Fiskelag (hvert av disse fiskelaga opptrer i Bjerkreim Elveeigarlag som èt medlem).

Tiltak; Innvitere rettighetshavere til Malmeisåna og senere evt Storåna i Ørsdalen til å bli medlemmer i Bjerkreim Elveeigarlag.

Tid; I planperioden, det haster mest med Malmeisåna

Ansvar; Bjerkreim Elveeigarlag

Tiltak; Organisere fiskelag i Svelavatnet, Hofreistævatnet og evt Ørsdalsvatn og Storavatnet (Byrkjelandsvatnet). Lagene kan så melde seg inn i Bjerkreim Elveeigarlag.

Tid; I planperioden, det haster mest med Svelavatnet.

Ansvar; Rettighetshavere i de nevnte vatna

Finansiering; Evt. kalkings-/fiskefondsmidler

 

2. Etablering av Felles Forvaltningsorgan for Bjerkreimsvassdraget (FFB),

og Fagråd for Bjerkreimsvassdraget

Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag og Bjerkreim Elveeigarlag er to selvstendige lag som til sammen, organiserer alle rettighetshavere til Bjerkreimsvassdraget. Begge lagene har forvaltningsansvar for sin del av vassdraget i henhold til vedtektene. Dette betyr for begge laga ansvar for fiskeregler, beskatning og oppsyn, mens Bjerkreim Elveeigarlag i tillegg også har ansvar for utnyttelsen av fisket, tilrettelegging og markedsføring.

På områder som går på forvaltningen av hele vassdraget (eks driftsplan, kultivering, fiskeregler og beskatning), er det imidlertid nødvendig med et organ som kan utføre oppgaver på vegne av de to elveigerlaga. Et slikt forvaltningsorgan har ingen myndighet over elveeigarlaga, men kan få overført felles forvaltningsoppgaver for Bjerkreimsvassdraget etter fullmakt fra elveeigarlaga.

Felles Forvaltningsorgan for Bjerkreimsvassdraget (FFB) består av to representanter fra hvert av laga, og velger selv leder blant disse. FFB er organisert av egne vedtekter (vedlegg 16). Om nødvendig kan FFB innkalle begge styrene til rådsmøte. Utgifter til FFB, samt felles forvaltningsoppgaver gitt FFB (eks. kultivering og driftsplan), fordeles mellom laga etter innbyrdes fangstandel (for tida ca 67 % Bjerkreim og 33 % Tengs).

Etter behov, innkaller FFB (ved leder) fiskeforvalter, miljøvernlederne i Egersund og Bjerkreim, samt èn representant fra Bjerkreim Jeger- og Fiskeforening, til møte. Dette forumet er Fagråd for Bjerkreimsvassdraget. Fagrådet kan diskutere evt. endringer av fiskeregler og foreslå endring av fiskeforskrifter eller andre saker det er naturlig å diskutere i dette forumet. Fagrådet har rådgivende funksjon ovenfor Fylkesmann og elveeigarlagene, og har ingen myndighet (se vedtekter, vedlegg 17). Likevel vil tiltak det er enighet om i fagrådet, måtte bli tillagt betydelig vekt av offentlige myndigheter. Sekretariatet her kan f.eks. tillegges en av kommunene. Organisasjonskart for forvaltningen av Bjerkreimsvassdraget blir etter dette slik;

 

 

 

---

 

 

Figur 5: Organisasjonskart for Bjerkreimsvassdraget

 

Tiltak; Etablere Felles Forvaltningsorgan for Bjerkreimsvassdraget (FFB). Se vedtektsforslag, vedlegg 16.

Tid; Fra 2002

Ansvar; Styrene i Bjerkreim Elveeigarlag og Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag

Finansiering; Bjerkreim Elveeigarlag og Tengselva- og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag

Felles forvaltningsoppgaver gitt FFB, fordeles etter innbyrdes fangstandeler (for tida 67/33%).

Tiltak; Etablere Fagråd for Bjerkreimsvassdraget (vedtektsforslag, vedlegg 17)

Tid; Fra 2003

Ansvar; FFB

Finansiering; Sekretariat går på omgang mellom Bjerkreim og Egersund Kommune.

 

3. Plan for drift av laga - Oppgavefordeling

De tillitsvalgte i Bjerkreim Elveeigarlag har i dag omfattende arbeidsoppgaver. For å unngå at disse "brenner seg ut", samt for å kvalitetssikre driften, vil det være nødvendig med større grad av kjøp av tjenester. Administrasjonsansvarlig i Bjerkreim Elveeigarlag har i dag omfattende arbeidsoppgaver (se kapittel 3.2.3), og ei nøkkelrolle, som ligner en kombinert sekretær/kasserer ++. Det er behov for å oppvurdere denne funksjonen, f.eks om lønn står i forhold til arbeidsinnsatsen.

Denne tillitsoppgaven kan evt utvikles til en "daglig leder" stilling, og omfatte langt de fleste av de daglige oppgavene (også de som i dag ligger på tilretteleggings-ansvarlig). Styret vil avlastes, og mer kunne konsentrere seg om å styre laget. Dagens situasjon med "overarbeidete" styremedlemmer bør derfor være en midlertidig løsning.

 

 

 

Tiltak; Oppvurdere funksjon som "administrasjonsavnsvarlig/ evt. utvikle denne til en Daglig leder-stilling, i Bjerkreim Elveeigarlag. Administrasjonsansvarlig/Daglig leder vil inneha de praktiske oppgavene som ikke går på det å styre laget. Det må utarbeides en stillingsinstruks.

Tid; 2001

Ansvar; Styret i Bjerkreim Elveeigarlag

Finansiering; Bjerkreim Elveeigarlag. Stillingsomfang må vurderes, eks 50%.

4. Kompensasjon for ikke-økonomisk utnyttbare gyte- og utsettingsbekker

i Bjerkreimsdelen av Bjerkreimsvassdraget

Vedlegg 2 viser bl.a. en oversikt over økonomisk utnyttbare og ikke-økonomisk utnyttbare gyte- og utsettingsbekker i Bjerkreimsvassdraget. De økonomisk ikke-utnyttbare bekkene er viktige oppvekstområder for lakseunger til Bjerkreimsvassdraget, men ikke en aktuell fiskestrekning fordi laksen i liten grad går opp i bekken i fisketida, eller ikke går opp i det hele tatt (utsettingsbekk).

Det foreslåes en kompensasjon for dette og for å inspirere grunneigerne på strekningen til å bidra til å opprettholde kvaliteten på gytebekkene (bl.a opprettholde vegetasjon langs disse og unngå kanalisering m.m.).

Kriteriet for at en oppvekstbekk skal få kompensasjon, er at den er i full produksjon (har vært det ei stund), samtidig som den ikke er en fiskekort/utleigestrekning. Se vedlegg 18.

Tiltak; Innføre kompensasjon til økonomisk ikke-utnyttbare oppvekstområder som bidrar til produksjonen av lakseunger.

Tid; Innføres i løpet av planperioden

Ansvar; Styret i Bjerkreim Elveeigarlag

 

2. Plan for oppsynsvirksomhet

Mål: Samordnet og økt oppsyn i Bjerkreimsvassdraget.

Bjerkreim Elveeigarlag sin oppsynsordning bør samordnes bedre med Egersund Politistasjon sitt oppsyn, samtidig som Tengselva og Fotlandsvatnet Fiskeeierlag bør trekkes mer med i dette arbeidet. En vil derfor opprette et oppsynsutvalg, som skissert i tiltaket nedenfor.

Elveeigerlaga ønsker økt aktivitet fra politiet sin side. Oppsyn med garnfiske i Tengsvågen og Nordasundet, samt utenfor sesongen i munningsområdet og i fisketrappa, er viktig.

Bjerkreim Elveeigarlag kan søke politiet om begrensa politimyndighet for eks. to av sine oppsynsmenn. Vilkåret er et klart behov, og at elveeigarlaget tar på seg ansvaret for disse personene i forhold til utgifter, forsikringer m.m. Disse oppsynsmennene må i så fall innordne seg politiet sine rapporteringsrutiner. Statens Naturoppsyn (Direktoratet for Naturforvaltning) har en pott med penger som elveeigarlaget kan søke på til organisering av slikt oppsyn; Tilskudd til naturoppsyn (kap.1426 post 70), med søknadsfrist 15 januar.

Utgifter til begrensa politimyndighet, samt til oppsynsutvalget, kan derfor søkes dekket fra DN.

Tiltak; Opprette et oppsynsutvalg bestående av en representant fra Egersund Politistasjon, èn fra hver av de to laga, samt Bjerkreim Elveeigarlag sine oppsynsmenn. Årlig møte i oppsynsutvalget før sesongstart, samt evt. evalueringsmøte etter sesongslutt. Evt. søke om begrensa politimyndighet på to oppsynsmenn.

Tid; I løpet av planperioden

Ansvar; Styret i Bjerkreim Elveeigarlag ved oppsynsansvarlig

Finansiering; Egeninnsats fra politiet. Statens Naturoppsyn (Direktoratet for Naturforvaltning).

 

 

 

 

3. Plan for beskatning og fiskeregler
1. Laks og sjøaure

Mål: Fiskereglene skal legge til rette for et fangstuttak som sikrer at det er igjen tilstrekkelig med gytefisk til å oppfylle kultiveringsmålet (kapittel 4.1.2). Fiskereglene skal videre sikre en rettferdig fordeling av fiskemulighetene i vassdraget mellom rettighetshaverne, samt mellom ulike grupper av fiskere. Detaljerte fiskeregler (offentlige som private) som ikke er faglig og rasjonelt begrunnet, skal fjernes.

Når en får pålitelige tall fra fisketelleren i fisketrappa, vil en i Bjerkreimsvassdraget hvor en allerede har gode tall på fangst, kunne beregne gytebestanden. Da kan en også kunne si noe om hvor mye det årlige uttaket kan være, uten at gytebestanden overbeskattes. Dernest om fisketrykket kan økes eller må dempes, og justere fiskereglene deretter.

Et fortsatt målrettet utsettingsarbeide gjennom planperioden (i tråd med kapittel 4.1.2.1), samt etablering av fisketeller, er foreløpig de viktigste tiltakene for å sikre og etterse at det er tilstrekkelig med gytefisk for å oppfylle kultiveringsmålet. Med en ytterligere forventet økning i laksebestanden i årene som kommer, vil fisketelleren sansynligvis vise at det da er rom for å øke fangstuttaket ytterligere. Elveeigarlagene vil da (gjennom fagrådet) arbeide for å utvide sesongen, med sesongstart fra 1.juni (sesongslutt 20.september som nå).

 

2. Innlandsaure og røye

Mål: Det skal ikke unødvendig legges hindringer for fiske med garn, ruser m.m. etter innlandsaure og røye, i lakseførende vatn

Etterhvert som en får etablert fiskelag i de aktuelle vatna, bør det i disse vatna foreslåes tilpassede fiskeregler som er slik at det kan fiskes med garn etter innlandsfisk på en fornuftig måte uten at det samtidig taes særlig laks og sjøaure.

Tiltak; Foreslå egen forskrift for utnyttelse av innlandsfisken i Svelavatnet, Hofreistævatn og Byrkjelandsvatnet, evt med en prøveperiode først (Ørsdalsvatnet kan også fort bli aktuell).

Ta dette opp i Fagrådet for Bjerkreimsvassdraget.

Tid; I planperioden

Ansvar; Fiskelaga i de aktuelle vatna i samarbeid med Fiskeforvalter

 

4. Plan for tilrettelegging og informasjon

Mål: Bjerkreimselva skal være ei godt tilrettelagt lakseelv. Dette betyr god og lett tilgang på fiskekort, i ei elv hvor det er lett å finn fram for tilreisende, samtidig som ulempene for grunneiger skal reduseres mest råd gjennom styring av parkering og ferdsel.

 

1. Skilting og p-plasser

I løpet av planperioden bør det lages en endelig tilretteleggingsplan med nye p-plasser, stier og mer skilting. Rettighetshaverne må derfor løpende ha en diskusjon på om det er behov for mer tilrettelegging innen sameiget, og melde dette inn til tilretteleggingsansvarlig. Spesielt oppover i vassdraget vil det etterhvert melde seg slike behov. Mot slutten av planperioden vil da en ny søknad på bakgrunn av denne endelige tilretteleggingsplanen, kunne utløse mer midler til dette.

Tiltak; Realisere resten av tilretteleggingstiltakene, vedlegg 11.

Tid; Innen sesongen 2001.

Ansvarlig; Tilretteleggingsansvarlig. Grunneigerne (med hjelp av de andre rettighetshaverne i sameiget) har et eget ansvar i forhold til opparbeiding av p-plasser, stier, rydding av fiskeplasser m.m.

Finansiering; Egenandel på p-plasser, ellers dugnad og BU-midler.

Tiltak; Endelig tilretteleggingsplan for Bjerkreimselva

Tid: I løpet av planperioden

Ansvarlig: Administrasjonsansvarlig/Daglig Leder

Finansiering: Egenandel + div. offentlige midler (BU-fond, fiskefond, kalkingsmidler)

 

2. Informasjonstavler

Tiltak: Etablere egne nye informasjonstavler på strategiske steder langs vassdraget. Årlig oppdatering av disse, samt på Kommunens informasjonstavler. Aktuell innformasjon på tavlene er fisketilbudet (utsalgssteder, soner, tilrettelegging), fiskeregler og sykdomsforebyggende tiltak.

Tid: I planperioden, ellers årlig oppdatering

Ansvarlig: Administrasjonsansvarlig/Daglig Leder

 

3. Internett

Tiltak: Løpende oppdatering (i sesongen hver uke) av internettsidene. Kontakt med Bondeweb og annonsørene

Tid: løpende

Ansvarlig: Administrasjonsansvarlig/Daglig Leder

 

4. Brosjyre/fiskefolder

Fiskefolderen inneholder informasjon om fisketilbudet, fiskeregler og fangststatistikk, samt sykdoms-forebyggende tiltak (se kapittel 4.1.1). Fiskefolderen oppdateres etter behov, kanskje årlig. Guiden bør fortsatt være trespråklig. Annonseinntekter reduserer trykkeutgiftene.

Tiltak; Revidering av fiskeguiden, ca 8000 stk (6000 norske, 1000 tyske og 1000 engelske)

Tid; Etter behov, kanskje årlig.

Ansvarlig; Tilretteleggingsansvarlig, etterhvert Administrasjonsansvarlig/Daglig Leder

Kostnad; Avhenger av annonseinntekter, opp til ca 25000,-

Finansiering; Fiskefond, BU, Bjerkreim Elveeigarlag

 

5. Søppel og sanitære forhold

Bjerkreim Elveeigarlag ønsker å bidra til mest mulig lukkede søppel- og sanitærløsninger på de mest belastede stedene. Disse oppgavene søkes primært løst i samarbeid med veivesen, kommune m.m

I fiskefolderen, på internettsidene, informasjonstavla m.m. blir fiskerne oppfordret til å ta med seg søppelet hjem. I tillegg bør oppsynet i tillegg til de andre oppgavene de har, ta med seg søppel. De fleste av grunneigerne får ulempeserstatning for ulemper med ferdsel og tråkk. Dette bør stimulere til at også disse, sammen med de andre rettighetshaverne, tar seg noen runder etter søppel på eget område.

 

5. Plan for markedsføring/profilering

Mål Bjerkreimselva skal markedsføres som ei godt tilrettelagt og tilgjengelig smålakselv, der hovedpreget er lange fiskekortsoner og frihet i forhold til valg av fiskeplasser og redskapstyper

 

6. Plan for å dokumentere verdiskaping

Kapittel 3.2.8 gir et godt bilde av den økonomiske betydningen av laksefisket i Bjerkreimselva, og andelen av tilreisende fiskere både norske og utenlandske. Om et par år bør denne kartlegginga gjentaes for å se om bildet har endret seg.

7. Plan for å utvikle fisketilbudet

Bjerkreim Elveeigarlag vil opprettholde hovedpreget med lange fiskekortsoner og frihet for fiskerne, og samtidig hele tiden forbedre tilretteleggingen for å avhjelpe ulemper for grunneiger.

I planperioden vil elveigerlaget gradvis trappe det generelle prisnivået noe opp, slik at det er mer i samsvar med kvaliteten på fisketilbudet og betalingsvilligheten i markedet. Videre skal rabatten på ukekort fjernes.

Bjerkreim Elveeigarlag vil etterhvert utvikle et tilbud også til andre grupper av allmenheten, f.eks de som ønsker å betale mer for plass og ro. Elveigerlaget vil samtidig videreutvikle et godt samarbeid med reiselivsanleggene langs vassdraget, og legge til rette for at disse kan utvikle spesielle fiskepakker med fiske, overnatting og evt guiding m.m.

Som et ledd i næringsutviklingen tilknytta laksefiske bør det i planperioden arrangeres et seminar om fisketurisme, der det kan hentes inn personer med erfaringer fra andre lakseelver m.m.

Det viktigste framover blir trolig å øke overnattingskapasiteten langs elva, for å sikre at en har et skikkelig godt totaltilbud til den økende tilstrømmingen av tilreisende fiskere. Det er viktig at planmyndigheter m.fl. tar konsekvensen av de nasjonale målsettingene om å utvikle utmarksnæringene, og ikke skaper unødige problemer i forhold til å utvikle gardshus/utleigehytter knytta opp mot laksefiske i Bjerkreimselva.

 

8. Plan for allmennhetens adgang

1. VEDLEGGSLISTE